[malena]

Det er normalt
Eldstejenta vår sov ikke mer enn 2 timer sammenhengende de første 6 mnd. "Det er normalt" sa de på helsestasjonen. Hun var tydelig plaget med magesmerter, hadde grønn avføring med spor av blod i; "det er normalt" sa legen på helsestasjonen da vi var til kontroll. "Her har dere en oppskrift på sukkervann, det vil hjelpe". Vi tok det opp med helsesøster flere ganger, og lurte på om det var noe i kosten jeg burde kuttet ut, hun fikk bare morsmelk. "Det er for mye bry å kutte ut melkeprodukter" sa helsesøster, og ville ikke anbefale det.
Det ble mer blod i avføringen til jenta, så en morgen tok vi henne til legevakten. Etter en rektal eksplorasjon ble det påvist en sprekk i endetarmsåpningen. Denne kunne komme av at jenta pressa sånn når hun skulle bæsje. "Det er ikke unormalt" sa de på legevakten. Jenta fikk mer og mer slim i avføringen. "Det er normalt" sa de første gang vi var innom kveldspoliklinikken. Andre gang vi var innom sa legen at jenta reagerte ihvertfall på melkeprodukter som jeg spiste, så det måtte jeg kutte ut i min kost. Det ble gjort og jenta ble litt bedre. Da jenta var 7 mnd fikk vi endelig komme til en spesialist. Da ble det påvist betennelse i tarmen. For at hun skulle bli bedre skulle hun fremdeles få morsmelk, men denne måtte være fri for melkeproteiner, fiskeproteiner, soyaproteiner, eggeproteiner og gluten (Jenta er nå nesten to år og tåler fremdeles ikke noen av disse tingene).

Jenta ble av spesialisten henvist til prikktesting. Da vi kom inn igjen til sykepleieren for å kontrollere resultatet fikk jeg meg en skyllebøtte. Hvorfor kom jeg der med mitt barn og brukte av hennes tid? Det var tydelig at det ikke var noen ting galt med barnet, det var helt unødvendig å utsette barnet for denne påkjenningen, og hun hadde bedre ting å gjøre. Jeg måtte trekke pusten dypt flere ganger før jeg klarte å svare rolig på det. Jeg hadde tross alt barnet sittende på fanget.

Jeg gikk tilbake til helsestasjonen etter at jeg begynte på diett, og sa at jeg syntes de kunne anbefalt meg på et tidligere tidspunkt å slutte med melkeprodukter. "Det gjør vi alltid" var svaret jeg fikk av de tre helsesøstrenen som var tilstede. Jeg har derimot snakket med to andre mødre som også har barn med påvist melkeintoleranse som hører til samme helsestajon, og de er blitt frarådet å kutte ut melkeprodukter av helsesøster.

Vi fikk et barn til, og spesialisten sa at det var stor sjanse for at nestemann også ikke ville tåle melk, så jeg ble anbefalt å holde et melkefritt kosthold mens jeg ammet. (Da jenta vår ikke tåler at vi har noen av de ovenfornevnte ingrediensene i hus til vanlig, var det ikke så vanskelig å gå på diett.) Allikevel ble gutten dårlig. Allerede etter et par dager hadde han slimete avføring som lignet den søstera hadde. "Det er normalt" sa de på barselavdelingen. "Det er normalt" sa legen på helsestasjonen. Fastlegen vår sendte henvisning til spesialist, som ba oss ta kontakt om han ble verre. Det er nomalt sa de da jeg tok ham med til kveldspoliklinikken, men han ble lagt inn da faren tok ham med neste dag. Han hadde også betennelse i tarmen.