[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

En sånn helt generell betraktning: Jeg har en følelse av at mange foreldre tenker at hvis det skulle skje en ulykke, så vil i hvert fall jeg være med! Det er bare noe jeg har observert i tidens løp, blant annet hos venner og familie.

Jeg har denne holdningen på ett punkt. Jeg lar ikke ungene reise over fjorden alene, med ferge. Mulig det var Sleipnerulykken som satte en støkk i meg der, der en 16-åring reiste med lillebroren sin og lillebroren døde. Nå er jeg ikke redd for at fergen skal gå ned, egentlig, men tanken min er at OM jeg setter Emma alene på den fergen, så er hun faktisk alene og ville ikke hatt noen til å passe på seg om noe skulle skje under den fergeturen. Fly og whatnot kan jeg putte henne på, der har de jo designerte påpassere. Så jeg kan på en måte relatere til dette om at ulykken er ute, så vil man være tilstede for å passe på barna. Men jeg forstår likevel ikke tankegangen som fremvises her, muligens fordi jeg ser en stor verdi av at barna skal ha opplevelser med andre og ikke bare med meg.