[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men et ytre tegn er bare et symbol. Hvis kvinneundertrykkingen forsvinner vil hijaben bare være som en giftering eller at kvinnen skifter etternavn i vårt samfunn. Det vil bli et "tommere" symbol, for det det en gang symbolisert ikke eksisterer lengre.

Det som er viktig tenker jeg, er at vi gir de kvinnene som trenger det muligheten til å frigjøre seg selv. Jeg tror ikke vi (vestlige kvinner) skal opptre som "forkjempere" på den måten. Opprøret må komme fra kvinnene selv, og det de trenger fra vår side er redskaper - de trenger en jobb, mulighet til å kunne forsørge seg selv økonomisk, de trenger å kunne snakke norsk, de trenger å kunne delta i samfunnet.

Hvor enkelt er det for disse kvinnene det gjelder å ta oppgjør for å frigjøre seg selv?
En av Norges mest innflytelsesrike imamer (Sikander Madni) uttalte for et par år siden i en dokumentar på NRK at jenter som ikke bruker hijab vil bli fortapte horer dersom de ikke bar hijab fra de var barn. Det var viktig at jentene begynte i 5-6-års alderen, for når de ble tenåringer ble de umulige å styre.

Hva slags press har en del av disse kvinnene, psykisk og fysisk for å rette seg etter det de mektige islamske mennene bestemmer Hvor lett er det å stå i mot familiemedlemmer og andres press, som mener at de skal bruke hijab eller andre regler? Hva skjer med dem som gjør opprør? Har de et reelt valg?

Jeg bare spør, også etter mine egne erfaringer av hva jeg observerer daglig av muslimske kvinner i nabolaget, som må innfinne seg hva deres ektemenn (som er født og har vokst opp i Norge) bestemmer i livene deres,- alt fra hvem de får være sammen med, hva de skal ha på seg, og hva de skal gjøre. Hva hadde skjedd med dem hvis de bestemte seg for å avvike fra det livet de har nå? Har de noe reelt valg??