Sv: Slutter man å være glad i noen?
Første tanken som slo meg da jeg leste innlegget ditt, var "Jamen! Jeg har jo sluttet å være glad i "alle" eks-typene mine!"??
Men! Når jeg tenkte meg mer om, så har jeg "sluttet å være glad i" de jeg faktisk bare har likt veldig godt. For mannen min - om det skulle ta slutt en gang, hadde jeg ikke sluttet å være glad i. For ham er jeg virkelig glad i.
Og selv om jeg absolutt har grunn til å slutte å være glad i min far, klarer jeg det ikke...
Og jeg tror en ser forskjellen på det å like og det å være glad i at en finner seg i langt flere ting med de en er glad i. Eksempelvis foreldre man ikke klarer å bryte kontakten med, venninner som gang etter gang sårer en osv.
Så ja, jeg støtter teorien din!
__________________
Midt i vanskelighetene ligger mulighetene.
- Albert Einstein
|