[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vel, mine er små enda og har ikke begynt å banne.
Men jeg regner med at det vil snike seg inn etterhvert som de blir større skolebarn/ungdommer. Jeg tror ikke noe barn/ungdom ville brukt ordet "jævla" når de henvendte seg til bestemor. Man har ulik adferd og ordbruk i ulike settinger, og det skjønner barn fra tidlig alder.
Om mine gutter i 12-års alderen hadde ropt at de ble "jævla sinte" fordi de tapte en fotballkamp, f.eks, antar jeg at jeg hadde tatt det med knusende ro.

Når det er sagt, er vi ikke "motstandere" i bannedebatten. Jeg synes heller ikke banning er pent - jeg blir bare ikke så veldig opprørt over det. Og det er så uendelig mange andre elementer i relasjoner mellom mennesker jeg syns er viktigere å ha fokus på.

Det kan overføres til andre ting også. Jeg synes f.eks det er fint at barna mine sier "takk" og sånn - men jeg friker ikke ut om de skulle glemme det. Det jeg ville tatt langt mer alvorlig, var om de ikke internaliserer en grunnleggende empati og sosial kompetanse - som å behandle andre med omtanke og respekt.

Kort oppsummert - å avstå fra og banne + å bruker høflighetsfraser er fint. Men der er (i min verden) mer på overflateplanet når det gjelder sosiale relasjoner og oppførsel. Jeg er langt mer opptatt av et barne mine utvikler gode sosiele antenner i form av å inkludere andre, opptre med respekt og omtanke og sånn - så får det heller glipp en "faen" i en opphetet situasjon eller skorte på en "takk for maten" i ny & ne.

Det å bygge gode relasjoner og lære barna empati og god sosial kompetanse og språket har ingenting med hverandre å gjøre og trenger da ikke å gå på bekostning av hverandre? Man kan da lære barna flere ting uavhengig av hverandre.

Og må legge til en ting til: Sier man alltid bare f... når man blir sint og ikke bruker andre ord, er det også dårlig ordforåd.

Nå skal jeg ut med barna og gå på ski, men plukker opp tråden senere i kveld.