[Candy Darling]

Jeg er en av dem som ikke liker begrepet. Det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig for alt mine medsøstre har gjort for å etablere det som jeg ser på som en selvfølge - like muligheter og likt ansvar for karriere og familie. Jeg bare liker ikke ordet feminisme, litt av samme grunn som Nebbia, antar jeg. Jeg ønsker ikke å forfordele noe kjønn, selv ikke for å rette opp gamle skjevheter, og det er den følelsen jeg sitter med når det ordet brukes.

Jeg er selvsagt for kvinners rettigheter i arbeidslivet, og menns likeverd i permisjonssammenheng eller andre familesaker. Det er liksom så selvsagt at jeg blir litt forundret når jeg føler at folk dundrer gjennom åpne dører. Men det er naturligvis godt mulig at jeg er naiv og for godt vant.