Sv: Den som tror man er uunnværlig, ...
Man kan vel heller si at man i aller høyeste grad er viktig og betydningsfull i noens liv. Det er både godt og skremmende. Jeg er ikke opptatt av biologi sånn sett. Jeg mener at det å være forelder - en omsorgsperson - er noe du er mot noen, uansett blod eller ikke. Fravær av en trygg og nær omsorgsperson kan virke brutalt på et barn - og en voksen - uansett hvem det er. Det vil kunne påvirke én for resten av livet, selv om nye forbindelser skapes.
(men nå vil jeg ikke være mer i denne tråden, for jeg blir så lei meg)  |