Om min egen død tenker jeg at den kommer når den kommer. Og at det da er viktig å ta vare på livet mitt på en god måte mens jeg har det fordi det ikke gis noen garantier. Jeg har levd en stund med en stor frykt for å dø brått og følte at jeg ble fri fra redselen da jeg innså at jeg ikke kan styre tidspunktet for min død i særlig grad, men jeg har stor påvirkning på tiden min inntil da. Dermed har det blitt viktig for meg å ta inn og kjenne på det som er å glede seg over i livet. Hver eneste dag skal ha inneholdt noe godt, noe som gir den dagen en mening. Så kan jeg vite med meg selv at jeg har gjort og fokusert på noe positivt i den tiden jeg har hatt, så får det bli som det blir med hvor lang den tiden blir.