[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av kunstnerspiren, her.

Jeg er ikke "avhengig" av tradisjoner for å få julestemning. Jeg finner ikke julestemningen uansett hva jeg gjør alikevel jeg... Synes det er hyggelig å møtes i familiesammenkomster osv. Liker lukten av julemat og granbar...blir glad inni meg når jeg ser at ungene har den julestemningen jeg hadde da jeg var barn, hvordan de gleder seg og har den gode julemagien inni seg, tror på nissen og koser seg.
Men tradisjoner opp i mente, spiller ingen rolle, min julestemning er nok borte for alltid. Og hvor den tok veien aner jeg simpelthen ikke. Finner du den så send den til meg er du snill?

Vet du, jeg tror det kalles å bli voksen. Kjipe greier, men jeg finner ikke min heller. Ikke barndommens herlige, forventningsfulle julestemning som begynte i magen og bredte seg ut i kroppen til langt ned i tærne. Jeg kan glede meg over at det er jul og pakker og god mat, men det betyr ikke alt i verden for meg. Barndommens julestemning forsvant en gang i tenårene, og jeg tror ikke den noengang kommer tilbake.

Siterer fra Kari Bremnes, Desemberbarn.

Sitat:

Æ syns desember va så lett
æ syns desember va ei lampe
æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm
og gledde meg urimelig til jul

Desemberbarn æ leite etter dæ
E du tatt av våren som de andre?
Skal du ikkje juble når det sner?
Skal æ ikkje rope på dæ mer?