[Harriet Vane]

Nei, jeg er ikke overtroisk.

Jeg tror absolutt ikke at det finnes noen kausalsammenheng mellom det å gå under stiger, tråkke på streker eller kumlokk og det å bli utsatt for ulykker. Det finnes ingen formel som sier: Gå under stige = brekke armen.

Overtro er en måte å styre eller forstå naturen og livet på. Før forsking fantes, laget folk sammenhenger mellom hendelser for å prøve å sette en kaotisk verden i system. Værtegn er en annen måte å forstå og systematisere verden på.

Altså: Et speil som knuser er et speil som knuser. Det har ingen betydning for dem som er tilstede, annet enn evt selvpåført opplevelse av forespeilet ulykke, dersom man tror på slikt.

En svart katt som springer over veien er en katt som har behov for å krysse en vei. Katten og dens veikryssing har ingen påvirkning på folks liv. Hvordan skal den kunne ha det?

Du finner en firkløver. Den vil umulig kunne gjøre folk lykkelig eller ulykkelig. Det er en liten vekst.

osv.osv.

Jeg synes en del av denne overtroen tar form av sykelige tvangstanker. Jeg gikk på videregående med en fyr som jeg hver morgen hadde følge med til bussen. Han kunne ikke under noen omstendighet tråkke på kumlokk, og gjorde hva han kunne for å unngå det. Om vinteren markerte han med kvister hvor kumlokkene var, slik at snøen ikke skulle "lure ham" til å tråkke på dem....

Når kumlokk, stiger, katter og speil styrer livet ditt og begrenser livsutfoldelsen din, har det gått for langt. Og jeg mener det begrenser livsutfoldelsen å måtte gå rundt stiger, bli redd når et speil knuser eller måtte kjøre utenom når man ser en svart katt.