[Divine]

Jeg går under stiger, tar fly på fredag den trettende og får ikke angst av å knuse et speil, men det er én ting jeg tror på og det er ordets makt. Jeg banker alltid i bordet (i alle imaginært) og er alltid veldig forsiktig med å lireav meg utsagn som "Selvsagt kommer jeg hjem til jul. Det finnes ikke den ting i verden som kan stoppe meg" eller "Ingenting kan gå galt nå". Jeg liker ikke å love noe 100 %, jeg vil helst alltid ha med noe om at "så lenge det ikke skjer noe uforutsett" e.l.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er så opptatt av dette med ordets makt, men det går vel på det at man ikke skal kjekke seg overfor Gud/skjebnen/verdensordenen eller hva man nå tror på. Jeg daterer heller ikke brev o.l. på forhånd og river ikke av et kalenderblad før etter midnatt. Jeg sier ikke at folk som gjør det, går en ublid skjebne i møte, langt i fra. Men personlig synes jeg det er litt ekkelt.

Dette betyr ikke at jeg går rundt i hverdagen og er redd. Overhodet ikke. Ikke gjør jeg det for å "ha orden" på livet mitt heller. Jeg blir sur dersom noen påstår at dette er manisk av meg. For det er det da virkelig ikke.