Zoe sier mye klokt, og det stemmer overens med min tanke om at overvekt i større grad må bli anerkjent som en type spiseforstyrrelse. De fleste overvektige jeg kjenner har mer kunnskap om kosthold og trening enn gjennomsnittet, men de ender gjentatte ganger opp med å regulere vanskelige følelser gjennom spising (gjerne for mye/for lite om hverandre). Jeg tror også at mange har fått et uheldig forhold til mat fordi omgivelsene gjennom hele oppveksten har brukt mat som belønning og straff. Når mat får symbolverdi på denne måten, er det vanskeligere å få et naturlig forhold til kroppens egne signaler om hva den ønsker og trenger. åstår: