[Fadese]

Det forekommer at (utenlandske) fattige kvinner betales for å bli gravide med en norsk mann, føde barnet og så reise fra landet. Hun sier fra seg sine rettigheter til barnet, og far og hans partner blir barnets foreldre (hvis adopsjon for den andre parten går i orden). Kvinnen har en viss retrettmulighet, i alle fall i teorien, dersom hun føler at hun ikke greier å kutte alle bånd til barnet etter at det er født. Hun er barnets mor.
Men hvilken rett vil en kvinne ha dersom hun føder et barn hun ikke har biologisk opphav til, og hun heller ikke har tilknytning til den biologiske faren? Ingen? Dersom en kvinne ut i svangerskapet utvikler sterke bånd til barnet i magen og opplever tanken på å skilles fra barnet som uutholdelig, er det da noe hun må ta på egen kappe? Er det greit?
Jeg synes det er vanskelig. Sjøl utviklet jeg sterke følelser for barnet i magen, men jeg gjorde da heller ingenting for å forhindre det. Jeg antar det hadde artet seg annerledes dersom jeg hadde sett på det som en tjeneste/jobb og vært innstilt på å skilles fra barnet etter fødsel. Men hvor forberedt og sikker kan man være?