[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Å være ærlig er ikke det samme som å måtte tømme ut og dele enhver tanke en får inni hodet sitt.

Helt enig. Selv om man mener noe, kan man holde kjeft. Hva tjener det til å fortelle venninnen din at hun har valgt et navn du mener er stygt? Hun vil bli såret, lei seg og i verste fall kan du ødelegge vennskapet.

Jeg har en mormor som trives med å springe etter folk for å fortelle hva hun mener og synes, uansett om de har bedt om det eller ikke. Det virker som hun tror at hennes misjon er å minne folk om ting de vet, men som hun tror de ikke kan ha fått med seg. "For da ville de har gjort noe med det", tenker hun.

For eksempel synes hun at hun bare er ærlig og hjelpsom når hun forteller min mor at hun er overvektig, meg at jeg har det travelt og sannsynligvis forsømmer familien min, eller min søster at hun har et litt rotete kjærlighetsliv. Og hun forventer følgende respons: "Takk! Så bra at du sa i fra! Det ANTE jeg virkelig ikke. Hadde det ikke vært for deg, hadde jeg aldri fått det med meg."

Jada. Det er sikkert skikkelig ærlig å fortelle alle hva man mener om alt. Men det kan også være ufint, uhøflig, sårende og lite sosialt intelligent.