Sv: Fornuftsekteskap
Jeg tror det kan gå veldig fint, lenge, men jeg tror det er en overhengende fare for at en av partene forelsker seg i den andre og på den måten lager "ubalanse" i forholdet. Å være forelsket i partneren min, uten at han gjengjeldte følelsene, ville jeg opplevd som veldig vondt, vet jeg.
Det er også en fare for at en av partene forelsker seg i noen andre før eller siden. Dette risikerer man selvsagt i et "vanlig" forhold også, men jeg innbiller meg at det lettere kan skje når man er i et forhold som ikke er basert på forelskelse i utgangspunktet.
Ellers er det å være gift med sin beste venn selvsagt ikke så uvanlig: jeg er for eksempel det, men jeg er forelsket i ham også. |