Veldig, veldig vanskelig.

Før jeg blir spikket så skal jeg presisere at jeg sier følgende på generelt grunnlag, ikke på grunnlag av akkurat denne saken.

Men det er så lett å varsle når det er en livredd jente med skitne fillete klær som gråter alene hver dag og som alltid sier unnskyld. Da skjønner alle at det må inn hjelp.

Men når det er en bråkete gutt som kanskje har issues, kanskje røyker eller drikker, kanskje sloss eller gir finger'n - hvordan skal man da klare å se sårbarheten som kanskje gjemmer seg bak det tøffe trynet? Og skjønne hva som skjer? Og ønske å ta grep og risikere å trekke noe veldig vanskelig inn i sin egen idyll eller forsøk på idyll eller bare forsøk på å overleve?

Det er et problem at bare noen barn viser tårer når de er lei seg. Det finnes noen som viser finger'n også som det er veldig vanskelig å se riktig.

Jeg aner ikke om C var en av disse. Men jeg kjenner noen som er sånn og ser hvor vanskelig det er å få hjelp til en sånn en. Eller i det hele tatt å skape forståelse for at en liten bråkmaker med plenty av attitude kan være en sånn en som trenger et fang også.

Dermed er svaret mitt til ullmor - jammen om jeg vet. Det kommer nok noen nye regler. Noen forsøk på å skape rutiner som skal fange opp og noen ektefølte ønsker om at dette aldri skal skje igjen. Men om de vil virke? Jeg er ikke så sikker på det som jeg skulle ønske at jeg var.