Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

For egen, egoistisk del er jeg veldig glad for at jeg har vokst opp i Norge, og at barna mine får vokse opp her. Det er få andre steder i verden jeg heller ville at de skulle vokse opp, når man tar alt i betraktning.

Ellers er jeg helt på nett med deg Polyanna, jeg har ingen sterk nasjonal følelse, noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med nettopp det at vi har det så veldig bra her. Det er lite å sloss for. Og det virker som tipper folk i to retninger, for å sette det veldig på spissen. De som ønsker desperat å verne om det norske, og ikke vil at andre skal få del i det, og de som syns selvgodheten tar nye høyder hvert år.

Nettopp det at det å leve her er lett og bra er jo en grunn til å sette pris på landet.

Men jeg er ikke enig i de to retningene du skisserer. For meg er det slik at siden vi har fått til såpass mye og har det såpass bra her så har vi et stort ansvar å ta i forhold til å bistå de delene av verden hvor folk ikke har det like bra som oss. Noen hjelpes ved å ta dem hit og gi dem en ny start. Noen hjelpes ved å settes i stand til å få tilværelsen på greip der de er. Og det er en selvfølge for meg at vi tar ansvar.