[Esme]

Jeg finnes ikke patriotisk om man kan dele det opp på denne måten. Jeg bryr meg ingenting om norske utøvere av idrett og musikk vinner ting.

Samtidig så er jeg faktisk veldig nasjonalistisk på vegne av Norge og tildels Europa. Jeg synes Europa er den aller beste verdensdelen, selv om det ikke er perfekt så er jeg veldig glad for at jeg lever i en del av verden hvor likhet uavhengig av kjønn, seksuell legning og rase er satt så høyt, at demokrati og ytringsfrihet er idealene. Selv om jeg ser selvfølgelig at det er ikke ideelt.

Det er mange ting som jeg ikke er stolt av når det gjelder landet vårt, men nå sier jeg noe om hva jeg er stolt av.

Jeg er oppriktig veldig stolt av at den norske oljeformuen ikke gikk til kongefamilien eller til overklassen, men at den er beholdt for det norske folket. Det er vel knapt noen land i verden hvor det har skjedd bortsett fra her.

Jeg er stolt av at alle de store partiene er enige om at man skal ha et offentlig helsevesen (og til og med Frp er jo enig i det, det er jo bare uenighet om hva som er riktig vei) fordi man ønsker en likhet uansett hvilken klasse man kommer fra.

Jeg er stolt over at styresettet i Norge i hovedsak går mer på at man prøver å gjøre samfunnet sånn at folk skal ha det bra, mer enn at det styres av rigide leveregler som kommer av religion.

Jeg er stolt over at i en periode (det holder på å snu med bølgen av nyreligiøsitet som kommer dessverre) så har man hatt en kultur på at viktige beslutninger helst skal være fundert på fornuft og rasjonalitet.

Samtidig så får jeg kvalmefornemmelse over de nordmennene som tror at de eier verden og har blitt sutrete og innbilske.