Sv: Jeg takker borte, jeg takker hjemme...
Min datter er 15 måneder, og jeg må vel innrømme at jeg ikke har verdens mest bevisste forhold til takking når det gjelder hennes oppdragelse ennå. Hun kan si takk, og gjør det ofte, men jeg maser ikke akkurat om det. Jeg håper selvsagt at hun får et balansert forhold til dette etterhvert.
Når jeg sier balansert, så mener jeg at det er greit å ikke bli en selvutsletter-takker, altså en som skal takke for stort sett alt mulig og nærmest vokse opp i troen på at en selv ikke fortjener noe som helst. Slapp av, jeg tror det er langt unna det du beskriver, men når du først ville ha innspill til debatt...
Jeg er enig med kosing også. Selv kan jeg fort bli litt svett av å motta takkeklemmer (!), og jeg gir dem sjelden.
|