[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Mitt problem ligger i at religion blir presset på barn, og det synes jeg er like negativt samme hvilken gud man ber til.

Du bruker ordet "presset" og det er åpenbart at akkurat dine personlige erfaringer ang. dette er negative. Du er ikke alene om det.

Men er det med det allmenngyldig at det å oppdra barn i en livssynskontekst er negativt?

Det er det selvfølgelig ikke. Selv savnet jeg livssynsrammer i mitt liv som liten. Mine foreldre har et religiøst syn på tilværelsen, men snakker aldri om det noen gang. Jeg hadde hatt stor nytte og glede av at de hadde gjort det, for jeg har alltid vært en søkende person og har opplevd fravær av åndelighet/religion/gudstro som noe negativt i min oppvekst.

Jeg vet at mange har negative opplevelser med religøse organisasjoner/samfunn, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor de har det. Det er mye negativt og skadelig som har foregått og foregår med tanke på lover og regler som begrenser individers liv og påfører skyld, skam og frykt.

For meg er ekte åndelighet helt fritt for alt det der og har kun positive aspekter ved seg. Grunnlaget i mitt livssyn er menneskers frihet til å ta valg som medfører glede og utvikling for dem, og det er dette som formidles til mine barn. Om de senere ønsker å bli del av et kirkesamfunn, er det likegyldig hvilket, om det er humanetikk eller ateisme som fører til lykke, tilfredshet, glede og utvikling i deres liv, så velger de det.

Jeg skjønner at mange har stereotypiske holdninger til dette med religion. Jeg tror det kan være til nytte på mange plan og i mange sammenhenger om man prøver å løsrive seg fra sterotypien.