[Skilpadda]

Det er en trist situasjon som beskrives i filmen, men kanskje ikke så overraskende hvis man kjenner litt til situasjonen på et par av skolene i området. (Jeg reagerte litt på at moren virket som om alle problemene og kulturforskjellene hadde kommet totalt overraskende på henne, og på at det virket som om hun ikke hadde reflektert noe over forskjellen på å bo som voksen på Grønland, når man kan velge selv hvem man jobber sammen med og omgås, og å vokse opp og gå på skole der som barn. Jeg mener ikke at det nødvendigvis var et feil valg av dem i utgangspunktet, men at jeg synes det er rart å ikke ha tenkt på disse tingene på forhånd.)

Og jeg synes det er fryktelig at man lar situasjonen være slik - det er jo ikke holdbart hverken for de norskspråklige eller de fremmedspråklige elevene. Det finnes jo også flere skoler i Oslo med høy andel fremmedspråklige elever som slett ikke er så ille som det som beskrives her (Elias i innslaget bytter jo over til en slik en), så det er ikke det at det nødvendigvis trenger å være katastrofe for en etnisk norsk gutt å gå på en skole med store kulturforskjeller. Men slik det er nå, forsvinner jo de norske elevene vekk fra de verste skolene, og jeg har hørt at de mest ressurssterke fremmedspråklige foreldrene også flytter barna til andre skoler, slik at man får alle de største problemene konsentrert på én eller noen veldig få skoler. Det er klart at det ikke er en holdbar situasjon for noen, aller mest for de ungene som sitter igjen på disse skolene og får et veldig dårlig tilbud og minimale muligheter til å lære seg norsk eller bli integrert på noe vis.