Jeg er i det private. Uten betalt lunsj, uten spa-weekender, sågar uten julebord - ikke engang et man betaler selv. Vi har ikke ammfri med lønn, ikke feriepenger på persmisjonspenger, ikke betalt i de to ukene med perm pappa har i forbindelse med fødselen. Vi har ferier som må omrokkeres når kundene har behov og vi må jobbe kvelden når det skjærer seg. Ikke tjener vi mer enn de tilsvarende jobbene i det offentlige heller. Vi har ikke firmabil heller - vi er pålagt å holde oss med bil selv og stille med den på jobb hver eneste dag året rundt. Mot den nette godtgjørelse av 750 kroner per måned. Minus skatt.

Om jeg synes det er noe å klage på? Nei. Jeg synes vi har det helt greit jeg. Og det synes jeg de aller, aller fleste ansatte i offentlig sektor ser ut til å ha også.