[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Og slik kommer det til å fortsette å være. Fordi vi godtar at verden er slik fordi vi er så heldige å ha en jobb.

Jeg er glad jeg har jobb. Jeg elsker jobben min. Men jeg syns ikke jeg er bortskjemt. Jeg er på jobb 40 timer hver uke. Minst. Jeg stiller opp på alt jeg blir bedt om, og har stor forståelse for at vi må spare, at vi må stille opp for hverandre, at vi må jobbe ekstra uten vikarer for å stille opp for bedriften vi jobber i. Jeg håper bare at det ikke må være slik resten av mitt yrkesaktive liv, for da har jeg lite å se frem til som pensjonist. Jeg har bare en helse, og det er bare meg som kan ta vare på dem. For om den svikter er jeg ikke uunnværlig, det er tusener som trenger den jobben jeg har.

Men jeg kan egentlig si nøyaktig det samme. OK, det er ikke mer enn hundreish som vil ha min jobb. Ellers kunne det vært mine ord. Same shit, different wrapping.