[Høst]

Men samtidig føles det veldig riktig....

Etter at forholdet mellom meg og pappaen til Ihne tok slutt, har jeg hatt et nytt forhold til en jeg har kjent i mange år. Nå har jeg endelig innsett at tid og prioriteringer ikke er ideelt for et alvorlig forhold, og i kveld hadde vi "den store praten"...Alt i alt gikk det veldig greit, jeg klarte ikke å la være å grine, mens han trøstet og forsikret at vi fremdeles ville være venner....

Så ting føles veldig rett for alle parter nå. Dette var, alt tatt i betraktning, det som var mest "fair" for alle. Ihne har aldri vært en del av dette, og det å ha skulle ha et alvorlig forhold annenhver uke, går ikke i lengden.

Og så har jeg forresten verdens beste venner. Etter at en fikk vite om det (måtte jo ringe og sutre litt ) hagler det inn sympatimeldinger. Og nyttårsinvitasjoner. (Jeg har ikke Ihne denne helgen siden jeg hadde henne på julaften...)

Egentlig er livet ganske bra akkurat nå. Gode venner, greit forhold til ham jeg avsluttet forholdet med, og en god følelse ved å tenke på at jeg nå bare kan prioritere Ihne, meg selv om jobb....


(PS! En flaske vin hjelper forresten veldig på humøret. Det tok litt tid å skrive dette. Eventuelle skrifeveil skyldes utelukkende vinen, og ikke meg. )

Nei, jeg vet ikke hva jeg ville med dette. Må bare skrive litt. Og det får dere lide for. Dessuten står det jo at ting skal slettes herfra etterhvert. Så jeg trøster meg med det. Ingenting er for evig.