[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Joma, her.

Jeg leste resten, men oppfattet det mer som en bortforklaring - kan være at jeg tar feil. Om det var humoristisk, burde du spart deg for den - siden dette er holdninger foreldre av og til møter i forhold til dette spørsmålet, og da bør man heller ikke fleipe med det.
Men grunnen til at jeg dro det frem, er at slike holdninger finnes, og derfor var det ett godt eksempel for å illustrere hvorfor det kan være stigmatiserende.

At du synes at det er overdrevet, er din oppfatning.
Jeg tok ett lite utdrag av hva min 6-åring har sagt. Og viste til at vi foreldre føler oss som ett "gissel" i forhold til hva vi kan si til barnet, for at vi ikke skal undergrave læreren/skolen.
Det virker som de får presentert ting som en sannhet - uten motvekt. Første gangen han hørte at vi foreldre ikke trodde, ble han helt forundret og skjønte ikke hvordan det gikk an. Jeg kjenner mitt barn, og vet når han har blitt påvirket av andre. Han undrer seg ikke over disse spørsmålene i utgangspunktet, han fortalte oss voksne hvordan det "er". Grunnen til at han nå spør oss om hvorfor vi feirer, er fordi han for noen uker siden fortalte "som en sannhet" om Jesus og Gud, og at han trodde. Vi sa også den gangen at vi ikke trodde. Undringen hans kommer mer pga han får med seg at vi ikke feirer jul pga Jesus, og derfor begynner han å stille spørsmål. Og godt er det, samtidig er vi redd for å undergrave det læreren sier.

Lykkeliten: Kanskje du skulle begynne å tenke litt mer på hva andre synes , istedenfor å hele tiden fremme at det ikke er en "big deal" for deg? Er det så vanskelig for deg å oppgi en slik "tradisjon" når det er såpass mange som ønsker det?