[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg lurer litt på hvorfor det er så veldig privat og tabubelagt. I mange land i verden er det et av de mest naturlige spørsmål som kan tenkes. I Latinamerika ble jeg flere ganger spurt om jeg var katolikk eller pentekostal. I Midtøsten har jeg av villt fremmede blitt spurt om jeg var muslim som om det var det mest naturlige spørsmålet i verden.

Jeg har lest teorier om at både toregimentslæren til Luther og Pietismen har skyld i at religion har blitt så privat at det blir tabubelagt. Jeg vet ikke hva som er rett, men det er litt pussig.

Det er kanskje noe med at religion for de fleste i Norge betyr noe annet enn det gjør for veldig mange i andre deler av verden. Veldig mange steder (kanskje de fleste steder i verden?) er religion mer eller mindre det samme som etnisk eller kulturell tilhørighet, og det å si hvilken religion eller hvilket kirkesamfunn man tilhører, er det samme som å si "hvem" man er. Og en slik opplysning vil da oppfattes som en offentlig sak. Men i Norge er det for de fleste en privatsak, og det nærmeste jeg tror vi kommer en slik selvsagt erklært tilhørighet er det å definere seg som "norsk".

Hva som er grunnen til at det har blitt slik, er jo et interessant spørsmål. Og da synes jeg det høres rimelig ut at både Luther og pietismen er med på å være årsaker (siden luthersk kristendom vel er en privat religion i mye større grad enn det katolsk kristendom og islam er), i tillegg til det at Norge (tradisjonelt sett) er så spredt befolket og så religiøst homogent.