[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

NAV-reformen er vanvittig krevende både organisatorisk og for de ansatte. Det blir en del ofre på veien, både brukere og ansatte.

Jeg er så enig.
Jeg er selv av dem som har revet meg i håret over stivbente regler, lang behandlngstid,forsinkede utbetalinger mm, og har mang en gang klaget min nød over NAV generelt og håpløsheten i min situasjon spesielt - ja visst har jeg vært fortvilet, sint og lei meg, og sikkert uttalt meg irrasjonelt og i affekt - men jeg er ikke mindre oppegående enn at jeg ser at det finnes to sider av de aller fleste saker, også min og denne i linken.

Underbemanning og ressursmangel krever mye av de ansatte, og all den tid det kun er mennesker som sitter bak pultene på NAV så vil det uunngåelig bli gjort tabber når disse blir slitne og stresset nok.
Det er dessuten begrenset hva de rekker over i løpet av en kort arbeidsuke, etter hva jeg har skjønt.

Jeg har liten sympati for mennesker som sitter og ser på at de mister alt de eier uten å ta tak i det selv.
Javisst fordrer turene på sosialkontoret at man svelger en hel del stolthet, men man gjør det likevel når det er den eneste muligheten man har - BTDT.
Når man ikke har inntekt noe annet sted fra, skal det mye til at man ikke får hjelp der før det går så langt at man havner på gata.