[Divine]

Nå har vi bare ett barn i arrangementsalder, så det er overkommelig. Det betyr ikke at vi gleder oss til arrangementene. Poden har en autismespekterdiagnose, og han liker for eksempel ikke at ting er annerledes, store folkemengder, allsang, å være med på oppvisninger, osv. Så vi strever veldig med å få han til å gjøre noe annet enn henge rundt beina våre, gjemme ansiktet og si at han vil hjem. Så for oss er slike ting ikke annet enn sosial trening og beintøft arbeid både for han og for oss foreldre. Hadde det blitt svært mange slike arrangementer på kort tid, så hadde vi kuttet noe for å skjerme barnet.

Før mente jeg at man nesten hadde plikt til å stille på alt, men nå har jeg et mye mer nyansert syn på saken.