[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Å bli meldt til bv er selvsagt en belastning. Samtidig synes jeg ikke profesjoner bør ha alt for høy list, og heller stole på magefølelsen. Så får det heller vært opptil ekspertene (bv) å avgjøre om barnet har det bra eller ikke.

Hva mener andre?

Som ansatt i helsesektoren har jeg taushetsplikt etter bestemmelsene i helsepersonelloven. Unntaksbestemmelsene som gjelder opplysning til barnevernet inntrer ved mistanke om grov omsorgssvikt, og da må jeg ha mer opplysninger enn en magefølelse som sier meg at "noe skurrer" for å røpe et pasientforhold.

Som nabo har jeg hatt en lav terskel en gang. Det gjaldt et barn jeg visste veldg lite om, men der summen av atferd, at han var mye aleine og gikk dårlig kledd gjorde at jeg tok noen telefoner og meldte min bekymring. Ikke at det behøvde å være noe, men da kunne i alle fall andre ta stilling til det.