[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Uansett hvor irritert jeg må være på mannen min, eller omvendt, så hadde vi aldri funnet på å baktale hverandre. Jeg har noen venninner som konsekvent gjør dette når vi damene er samlet. Kan skjønne det er en form for utløp av frustrasjon, men det er jo ikke akkurat hyggelig mot din partner.
Synd for forholdet, synes jeg.

Signerer. Jeg snakker aldri dritt om mannen min, uansett hvor frustrert jeg er. Både fordi jeg synes at det er dårlig gjort mot partneren din, men også fordi det blir ensidig kritikk, som lett farger andres syn på mannen din. Feks er det ei som av venninnene mine som har klaget så mye at jeg rett og slett ikke begriper at de er gift, om han er så ille. Og jeg venter stadig at de skal gå fra hverandre, men neida, de virker jo lykkelige nok de Men jeg sitter jo igjen med et inntrykk av at mannen er en overvektig, lat slabbedask som knapt kan gjøre en ting riktig....

Men jeg tror nok at jeg blir sett på som litt innesluttet, som ikke deler ektefellefrustrasjoner.