[krystallklart]

Jeg fikk fødselsdepresjon etter vi hadde fått andremann. Trodde inntil nylig at jeg var blitt bedre, men lurer nå på om jeg har tatt feil. Jeg føler meg like ille som da, og i tillegg plages jeg av at jeg ikke husker noe som helst fra da han ble født og langt fra i tid. Han ble født i mai, og jeg har ingen minner nesten før i jula, og etter jul og frem til nå er det og svært lite.

Jeg har gått glipp av hele det første året av hans liv, jeg fløer liten tilknytting til ham, og han liker meg rett og seltt ikke, tror jeg. Han velger alltid pappaen over meg, gråter om pappaen går utav rommet, vrir seg bort fra meg. Det er helt forferdelig. Jeg har ikke energi til og tilbringe tid alene med han, så jeg føler ikke at jeg har noen sjangse til og ta igjen det tapte. Jeg orker rett og slett ikke mere.

Vet ikke hvor jeg vil med dette, måtte bare få det ut.