Opprinnelig lagt inn av Maimor, her.

Jeg er overrasket over så mange som svarer nei her. Forutsetningen var såvidt jeg forstår at h*n har ufullstendig språk og dårlig balanse. Det står også store hodeskader, men det er vanskelig å si ut fra det utsagnet hva som feiler h*n.

Jeg håper og tror inderlig at jeg ville elsket mannen min like mye som før om noe slik skjedde. Ikke minst da, jeg har jo lovet i gode og onde dager. Jeg håper også at mannen min ville gjort det samme, og jeg tror utfra erfaring at han ville gjort det enda mer uforbeholdent enn meg, for jeg tåler hans syt mindre enn han holder ut med mitt.

Nå har vi på et par måter også testet "teorien" siden vi begge har hatt en periode i vårt voksne liv som ganske "pleietrengende med usikre utsikter" uten at det har gjort noe annet enn å styrke forholdet.

Det er forskjell på å være gift med barn enn å være ung og barnløs. Dersom dette hadde skjedd nå som jeg er voksen og mannen var den jeg ville dele mitt liv med alikevel hadde jeg kanskje blitt. Når det er sagt så vet jeg alt for godt hvordan det er å dele hjemmet med noen som er pleietrengende og hvor altoppslukende dette er, det er noe av grunnen til at jeg tror jeg ville gått selv i dag.