[Skilpadda]

Man skal ikke måtte akseptere at man "ikke har noe liv utenom jobben og familien", nei. (Med mindre man ønsker å ha det sånn, da.) De fleste unger sover på kveldstid, og selv om de er en del våkne, trenger neppe begge foreldrene å være der hele tiden hver kveld. Og for de fleste er det viktig å komme seg litt ut og treffe venner og gjøre "voksenting" innimellom. Et forslag kan være å bli enige om hver deres kveld i løpet av uken der dere kan gå ut, f.eks. fra 19 og utover (når ungene sikkert er lagt?). Og så snakke om muligheten for at en av dere går på byen eller kanskje drar på hyttetur en gang i blant - og dersom du er den eneste av dere som gjør dette, bør du "gjøre opp" for det med å f.eks. ta ungene tidlig begge morgenene en helg, og ta dem med ut alene på formiddagen eller noe sånt, så samboeren/kona får hvilt seg ut og får litt fri på egen hånd hun også.

(Jeg hører om mange mødre som føler at de får lite egentid og "utetid", mens mannen er "flinkere" til å komme seg ut, men det kan jo være at det er fordi jeg hører mest fra mødre. I alle tilfelle er det viktig å ta hensyn til hverandre, og å passe på at partneren får det hun trenger og ønsker seg også.)