Finland gir nok ikke alle svarene, uansett må jo norske skoler gjøre jobben selv...

Mine tanker om dette etter å først ha jobbet 12 år i næringslivet, og deretter nå i snart halvannet år i skolen er i første rekke disse:

- ledelsen i norsk skole må være gode ledere
- lærere må ha en viss mengde tid for samarbeid med andre lærere, for utvikling av nye planer og til faglig oppdatering/utvikling
- bemanningen i skolen må være slik at fravær ikke "ødelegger" for det arbeidet som skal gjennomføres hver dag. Når fravær og vikarstopp kombineres, betyr det at elevenes tilbud reduseres og lærernes "fritimer" brukes til å vikariere gratis

Videre har jeg en følelse av at lærere som gruppe har latt seg presse til ganske mye, f. eks. at de dekker vikarbehov mm for at ikke elevene skal få vilkårlige og dårlige vikarer, og at de ikke har fått den faglige oppdateringer som alle ansatte i en bedrift - offentlig eller privat - bør ha krav på. I steden har lærere som gruppe (og nå setter jeg det på spissen!!!) valgt å bli en liten protestgruppe på de områdene de kan, nemlig sabotere omorganiseringer, nye ideer, nye måter å drive skolen på. Det synes som om for mange skoler har en dårlig kultur på samarbeid og nyutvikling, de ønsker at det skal være status quo, fordi da blir det mindre arbeid og de har nok arbeid fra før- Det er en spiral som er negativt rettet på for mange skoler.

Lærere - som alle andre arbeidstagere - trenger å verdsettes for de oppgavene de gjør, og hvis man i større grad kunne få til det, tror jeg flere skoler ville fått positive spiraler hvor man klarte å trekke med alle lærerne. De finnes mange gode eksempler, men da må skolelederne og skoleeierne kjenne sin besøkstid. Jeg tror egentlig at deres innsats - med å legge til rette for gode arbeidsforhold - er aller viktigst nå...