Opptur: Endelig (etter 6 dager med kjempevondt og søvnløse netter) finner legen ut at jeg ikke bare har litt vondt i halsen, men faktisk en bakterieinfeksjon m/høy CRP, så jeg får medisin (= antibiotika). (Ikke at jeg er så glad for å ta antibiotika, men når det først er nødvendig er det jo greit å komme i gang og få sove litt om nettene igjen forhåpentligvis.) Nedtur: Antibiotikaen viser seg å være SVÆRE tabletter som skal passere mellom to mandler på størrelse med fotballer - minst. Festlig, når legen til og med bemerket at han så at jeg "tok fart" for å svelge uten noe i munnen.
