[Bluen]

Nja. Jeg var uendelig takknemlig over å bli gravid, men gikk gjennom svangerskapene med litt blandede følelser. De første månedene var jeg livredd pga lang prøvetid og masse småblødninger, og med andremann var jeg en del kvalm og sliten. I 2. og 3. trimester var jeg i god fysisk form begge gangene og slapp unna de verste plagene. Jeg hadde imidlertid vondt for å avfinne meg med kroppens forandringer - sikkert delvis en reaksjon på all misunnelse og vonde følelser jeg hadde hatt overfor gravide mager.

I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde greid å kose meg mer, å trives med magen (som tross alt satt på en slank og frisk gravidkropp) og bekymre meg litt mindre både for at noe skulle gå galt og at jeg skulle pådra meg åreknuter, strekkmerker og sånt.