[Pamina]

Det sitter jeg og lurer på, i lys av "Så som i himmelen" tåden

Jeg starter. Den filmen berører meg, men jeg tror den ultimate filmen i så henseende for meg var da jeg så "Betty Blue", jeg var totalt uforbered på filmen, og husker bare at jeg var helt apatisk etter at fimen var over, og at jeg ikke orket å prate med noen og bare gikk rett hjem og la meg.

Musikken og stemningen og ikke minst handlingen satt som et knyttneveslag i mellomgulvet i mange dager etterpå. En fantastisk og dyptborende opplevelse.