Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Men hvordan skal lærerne kunne yte godt eller utvikle seg profesjonelt uten tid og ressurser? Når store deler av tida utenom undervisning går med til vurdering, dokumentering og annet papirarbeid, når skal man kunne planlegge de knakende gode timene?

Det finnes ressurser som lærerene ikke vil ha, det er etterutdanningsmidler som ikke blir brukt fordi lærerne ikke ønsker å bruke midlene. Dagens lærerstand er i utskiftning og det er sikkert en god ting. Ellers i arbeidslivet må man takle omstillinger og omstruktureringer som er langt større enn de man har sett i skoleverket.

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Lærarar er vel også den gruppa som oftast blir utsette for kollektiv straff. Evaluering, rangering, stadig meir bunden arbeidstid når resten av arbeidslivet strebar mot flexitid ... Alt for å kvitte seg med dei få lærarane som ikkje fungerer.

Det er her evaluering av enkeltlæreren kommer inn; Alfa. Da kan man rett og slett ha en mulighet til å gjøre noe med de lærerne som ikke fungerer fremfor å la samtlige lærere ta støyten. Det mener jeg er en god ting. Vi har ikke den verste arbeidstiden, Alfa, jeg har aldri jobbet så lite i mitt yrkesaktive liv som jeg gjør som lærer.