[Angelique]

Jeg er superpysete egentlig, men jeg handler når jeg står oppi det.

Når jeg tenker over hva skal jeg gjøre dersom-atte , så får jeg helt panikk.
Men, etter å ha vært førstemann til ulykke når en motorsyklist så død ut, og det var han nesten også, handlet jeg. Gjorde akkurat de tingene jeg måtte gjøre før ambulansen kom.
Da eldste datteren min totalvraket bilen vår og jeg var der før ambulansen, handlet jeg. Selvom det var helt jævlig ut å se datteren din bli dratt ut av et bilvrak og rett på båre. Jeg måtte dirigere trafikk for politiet var ikke på plass. Jeg fikk den store skjelven etter at vi hadde kjørt med sirener og blålys (jeg var med i ambulansen) til sykehuset og etterhvert måtte ut av akkuttrommet, da alene kom reaksjonen på hvilerommet eller-hva-det -heter.
Dratt en blødende ut av bilvrak på hodet mens bensin rant og motoren gikk ... alle reaksjoner kommer først etterpå.

Til tross for at jeg er så pysetet egentlig har jeg av min søster lært generell førstehjelp og bruk av hjertestarter.

Det er som om man innerst inne virkelig skjønner at man må handle, uten å tenke på det gjør man det bare.