Sv: Hva gjør du når det virkelig gjelder?
Jeg har det med å gå rundt meg sjøl et par ganger før jeg får samlet tankene, og handler... Jeg har ringt etter ambulanse et par ganger i forbindelse med ulykker. Da har andre allerede kommet til og utført førstehjelp.
Jeg er ganske rolig ved pustestopp forårsaket av ting som har satt seg fast i halsen, både på meg selv og andre. Vesla var fæl til å sette ting i halsen p.g.a. ekstremt store mandler. Jeg hjalp også gubben en gang. Den verste var dog da en musikk-kollega av meg virkelig satte en eplebit ordentlig fast i halsen. Vi var vel 10 stykker samlet, og ingen av de andre oppfattet situasjonen. Jeg fikk ei venninne til å løfte armene til vedkommende, mens jeg selv utførte heimlich. Etterpå ble jeg skikkelig skjelven og sint. Hun var nemlig 10-15 cm høyere enn meg, og ingen av mannfolka reagerte da jeg ropte at jeg trengte hjelp. Eplebiten løsnet gudskjelov da jeg fikk henne til å sette seg ned på knærne slik at jeg fikk bedre tak.
Husker også at jeg "reddet" venninna mi da jeg var 6-7 år, og hun falt bak en bil som rygget. Jeg klarte å trekke henne ut av veien i tide.
Aner ikke hvordan jeg vil reagere ved en stor bilulykke el. lignende, men jeg tror jeg er bedre på å roe ned/snakke med vedkommende - evt. omdirigere trafikken - enn å utføre førstehjelp...
__________________
Venner er de brødre og søstre man selv velger
|