Vis enkelt innlegg
Gammel 27-09-09, 11:19   #15
Perhonen
Pessimistisk Optimist.
 
Perhonen sin avatar
 
Medlem siden: Jul 2007
Hvor: Trondheim
Innlegg: 3.230
Perhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelenPerhonen er et glitrende lys på stjernehimmelen
Standard

Sv: Kvinners sykefravær øker mer enn menns ...

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.


En annen ting jeg har tenkt litt på er at jeg blir ikke så ofte sliten av å gjøre mye. Men jeg blir sliten av det jeg føler jeg burde gjøre, men ikke rekker. Det tror jeg ikke jeg er alene om. Hvis kvinner idag føler man har for store og for mange sko å fylle, man greier ikke si nei til 100 oppgaver på jobb som menn ikke vil ha, man skal prøve å gjøre karriere, man skal ha sine 2,5 barn og følge dem opp (det skal man gjøre like bra som sine hjemmeværende medsøstre), man strever for å oppnå en minimumsstandard hjemme som gjør at man ikke skjemmes når man får besøk, man burde trene, ta vare på seg selv, sørge for næringsrik mat, innholdsrike bursdager og på toppen av det hele ha overskudd til sex. Uansett hvor likestilte vi er i praksis på hjemmebane hos oss, vet jeg hvem det snakkes om hvis ikke julegavene blir sendt i tide eller vinduene ikke er rene når svigermor er på besøk. Da hjelper det ikke at vindusvask og gavesending står på mannens to-do-list. Jeg er ikke så hardt rammet av Dårlig Samvittighet, men jeg må si jeg skjønner godt at man kan bli sliten av alle kravene man stiller til seg selv og føler at omverdenen forventer utført.


Her kjenner jeg meg igjen, og især i den "føler at omverdenen forventer utført". Vet de venter det utført på jobb, til tross for at jeg har sagt i fra om at jeg går for halv maskin for tiden. Hjemme stopper verden opp når jeg blir syk. Til tross for at jeg vet de både kan lage mat og vaske!! Hvorfor blir det sånn? Jeg må ha feilet fullstendig et eller annet sted i oppdragelsen av tre sønner.

Likestillingen på jobb er vel også sånn som du beskriver. Gutta sier nei, vi damene har alt for lett for å si tja, joda jeg kan sikkert gjøre det. Til slutt så sitter man med krav og oppgaver opp over ørene. Og jeg føler i hvertfall at jeg henger ikke med. Det er for mye å administrere både hjemme og på jobb, og jeg blir både fysisk og psykisk sliten.

Muligens litt rotete det her, men det er fordi det er der jeg er nå, psykisk sliten...og på vei mot sykemelding.....?

Perhonen er ikke aktiv   Svar med sitat