Opprinnelig lagt inn av Cabal, her.
Pelsdyr-oppdrett er en næring, på linje med andre næringer. Det er jo en del folk som har hele inntekstgrunnlaget sitt defra. Det er jo forskjell på mennesker og dyr. Dyrene er jo først og fremst til for at mennesker skal nyttegjøre seg dem. Pels er et varmt og godt plagg, mot kalde vintre. Mange lekre pelskåper. Selv har jeg en stil som gjør at jeg ikke passer med pels, men kunne tenkt meg å hatt en - om så ikke for annet enn å støtte næringen.
At mennesker har en spesiell posisjon i forhold til dyr, i kraft av vår intelligens, gir oss mulighet til å utnytte dyr til vår fordel, men den gir oss også, etter min mening, en forpliktelse til å bruke vår intelligens og bevissthet til å forvalte denne muligheten på en mest mulig etisk forsvarlig måte.
Hva som er ansvarlig nok vil folk ha ulike meninger om. Noen syns at det å drive industrielt dyrehold som gir oss kjøtt og skinnsko også er å la dyr lide unødig for vår nytelses skyld og blir vegatarianere. andre setter grensen før pelsdyr. Mamma mente før at hun bare ville spise dyr som var "lykkelige mens de levde" (sauer, vilt), men jeg vet ikke om hun klarte å leve opp til det. Noen vil ikke kjøpe kjøtt som ikke kommer fra økologisk dyrehold ("lykkelige kyr"). Men nesten alle setter mennesker over dyr i alle praktiske henseender og har andre retningslinjer for behandling av dyr enn mennesker.
Og pelsdyroppdrettere mener selv at de driver etisk forsvarlig nok. Dette er ikke binært. |