[Wix]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er ekstrem-oppdratt etter denne "du klarer hvis du vil"-tankegangen og er overhodet ikke plaget med dårlig samvittighet eller selvfølelse. Og jeg har tenkt, jeg tror det er fordi jeg har stått fullstendig fritt til å gjøre "hva jeg vil". Mine foreldre spurte for eksempel tre uker før jeg begynte på NTH om hva jeg egentlig hadde bestemt meg for å studere.

Jeg er helt enig i at den du klarer hvis du vil-tankegangen har mye positivt for seg. Hvis du ikke tror du klarer det så klarer du det hvertfall ikke.

Og det er klart at det å kunne stå fritt og bestemme selv hva du vil også er viktig. Sammen med det å oppleve støtte fra andre og å oppleve at en mestrer livet.

Men jeg mener det er en hårfin balanse her, mellom å sette seg riktige mål som er akkurat innenfor rekkevidde. Og å begrense områder man skal være god i akkurat nå. Det er en egen kunst, eller en ferdighet i allefall, å sette gode mål for seg selv og å være selvdisiplinert nok til å jobbe for dem.

smilefjes, det er mulig noen kvinner tenker sånn, men jeg tror (håper?) ikke det er så mange altså. Jeg tenker mer at Alle har sitt.