[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det er jo selvjustis. Sikkert greit i enkelte tilfeller, men ikke en god løsning etter mitt syn. For det første legger man ansvaret for å rydde opp over på elevene, og for det andre går man ikke i dybden i problemene. Det må være bedre å ta ut de som bråker, og forsøke å bearbeide dem på andre måter. Det kan være hundre grunner til at noen er urolige, har konsentrasjonsvansker eller provoserer i et klassemiljø.

Helt enig med deg, Claire. Jeg gikk i en klasse på barne- og ungdomsskolen som hadde 4-5 elever med tydelige adferdsvansker. Bortsett fra at han ene hadde Tourettes så var alle de andre uten diagnose, og fikk ingen spesiell oppfølging - enda de tydelig hadde behov for det. Vi ble utsatt for kollektiv avstraffelse rett som det var, og det som var verre var at lærerne til slutt stemplet oss som den umulige klassen. Hele klassen. Vi ble stadig skjelt ut av rektor og inspektør og kalt både det ene og det andre. Det føltes forferdelig urettferdig å regelrett få skylden for det 4-5 elever gjorde. I ettertid ser jeg at lærerne ikke hadde et eneste konstruktivt tiltak for å ta tak i problemene, og at de aldri fremhevet de kvalitetene klassen faktisk hadde. For selvsagt var det mange flotte mennesker der, men de fikk ingen plass. I løpet av alle de årene jeg gikk i den klassen (4-9) så ble det ikke bedre noen gang. Problemene ble aldri tatt tak i, men straffene var utallige.