[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg syntes man kan være høflig mot folk jeg da, selv om de jobber i et serviceyrke. Det var en gang jeg klikka på en kunde til slutt, og fikk medhold av sjefen etterpå. Arrogante og frekke kunder er ikke noe mange butikker ønsker ha heller... faktisk. Nå er ikke telefonsnakk dødssynd da, men generelt sett. Så dette med å behandle folk som folk, er en toveisgreie mener jeg, selv om det er snakk om dama på supern. Noen har misforstått dette med service helt, og tror det innbærer å kunne behandle folk som annenrangs borgere.

Er det ikke en smule nedlatende å måtte forholde seg til og være hyggelig mot folk, som tilbake snakker til deg annenhver setning, og telefonen resten? I alle andre settinger tror jeg de fleste ville reagert på dette.

Jo, det er en smule nedlatende, samtidig er det nå engang slik i et serviceyrke at du påtar deg å håndtere alle slags mennesker, også dem som ikke tar de samme hensyn som du tar, og som ikke har samme syn på hva som er uhøflig eller ei. Selv synes jeg det er fantastisk uhøflig når mennesker i serviceyrker tygger tyggis, men det er da vitterligen ikke min livsoppgave å oppdra andre enn barna mine. (Og enkelte gode venner og en ektemann i ny og ne. )

Jeg ser poenget, jeg ser at vi alle kunne tenkt oss om av og til, men skal vi være så fjollete høflige og gjennomtenkte og hensynsfulle at vi aldri tråkker noen på tærne får vi neppe gjort stort.

Jeg vet om en jente som jobber på et apotek og hennes respons når noen forteller om et "ekkelt" utslett eller lignende er "seriøst?!". Hun mener slett ikke noe vondt med det, hun uttrykker interesse og sympati, og dette er hennes måte å gjøre det på. Passende? Neppe. Vondt ment? Slett ikke.

Vi er så forskjellige at vi må ha litt rom for andres oppførsel. Spesiellt i serviceyrker.