[Skilpadda]

Det er i høst 20 år siden jeg flyttet fra Tromsø (først til Trondheim og så til Oslo), og mye av dialekten har blitt gradvis slipt bort. Jeg har ikke noen prinsipiell holdning til dialekter, hverken egen eller andres, og synes ikke det er "bedre" å snakke "rent" enn å "knote" eller "legge fra seg dialekten". For meg har det ikke vært en bevisst omlegging - jeg greier ikke å forandre bevisst hvordan jeg snakker, selv om jeg skulle prøve, og klarer heller ikke å "herme" andres dialekter eller på annen måte å "snakke annerledes enn jeg snakker". Mange dialektord har forsvunnet fordi jeg mer eller mindre bevisst har ønsket å være sikker på å bli forstått, annet blir bare "slitt bort".

Jeg snakker bredere når jeg snakker med moren min på telefonen, og for et par år siden påpekte mannen at når jeg har vært nordover på ferie, sier jeg "ikkje" i en uke eller to etterpå.