[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Overbeskyttende vet jeg ikke, det er mulig det er et litt dårlig ord kanskje fordi vi tenker på hjelm på lekeplassen og barn som ikke får klatre i trær eller gå til skolen alene i fjerdeklasse. Jeg kjenner ingen sånne, men jeg kjenner flere som har et høyt servicenivå for ungene sine og stiller lite krav. Og som gjerne ordner opp for dem og kjører dem rundt og stiller opp overalt hvor det er mer eller mindre naturlig. Jeg vet ikke om det er så mye bedre å alltid ordne opp for barna og stille opp med tid og penger nesten før de ber om det enn å begrense dem fysisk, begge deler er med på å gjøre barna uselvstendige.

Dette egentlig jeg på som ett større problem enn sykkelhjem for å leke rundt skarpe kanter i stua o.l.
Jeg kjenner ingen ekstreme på sikkerhetsfronten, men på service og tilrettelegging er det veldig mange som overdriver. Kjøring og henting, ringe å ordne opp for barna sine når de har kranglet med venner what not. Alltid stille opp med penger til topp utstyr på alle fronter der barnet måtte vise interesse etc.
Barna har skyhøye forventninger til omgivelsene og forventer at alle skal legge alt i hendene på seg, og de tar det med seg videre inn i voksenlivet.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg vet om folk som har flyttet for seg selv og der mamma og pappa ordner opp med hybel, snakker med husvert ved det minste problem, tar seg av alt på den fronten- selv om de bor på en annen kant av landet.

Og apropos tennåringer som ikke har sommerjobb: Min nevø på 18 år hadde ikke sommerjobb i sommer- og tanta mi unnskyldte seg med at de (hun og mannen) ikke hadde sett noe i avisa som passet stakkarn.