[rine]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jeg studerer, og mange av mine medstudenter i enkelte fag er 18-19 år, og uten at jeg kan vise til noe forskning på området, ser jeg en trend på at de nye studentene rett fra vgs. i økende grad er vant med at det blir tilrettelagt for dem. Det klages på alt fra forelesningstidspunkt(med påfølgende krav om endring av tidspunkt) og det faktum at man har to obligatoriske innleveringer paralellt(ja, er det lov???)- til at det var unødvendig av universitetet å ha forelesning den uken de visste at mange av studentene skulle på Åre-tur(utenomakademisk fylletur) . Bare på de få årene siden jeg startet på uni. har dette blitt mer fremtredende.

Jeg skrev akkurat noe lignende i den andre "overbeskyttet"-tråden. Om elever riktig nok, men det går i det samme.

Jeg kjenner både folk som overbeskytter barna sine og en del som virker som om de gir stort sett bæng i det meste. Det blir jo likevel som noen sa her: Man bruker jo seg selv som standard. De som er mer forsiktig enn det jeg er, er overbeskyttende og de som er slappere, er selvfølgelig slappe.

Eksempel:Vi har jo diskutert bilsikring her inne en del, og jeg har blitt ganske oppgitt over folk som heller lar være å gå på jobb enn å kjøre 3 km i 50-sone med fireåringen uten bilsete. F.eks. Det ser jeg på som hysterisk. Det samme med folk som gidder å bry seg om at barnehagen serverer sjokoladekake på to ganger i mnd. Jeg synes ikke det er veldig viktig at de gjør det, altså, men jeg ser på de som lager en "big deal" ut av det som litt overbeskyttende.
I grunn er det jo ikke så rart at ingen svarer at de selv er overbeskyttende, for det ser man jo på som en Dårlig Ting. Saken er vel bare at vi alle har forskjellig standard for hva vi oppfatter som trygt/utrygt?