Dere med allergibarn - hvordan forholder dere dere til besøk?
Altså, når barna besøker andre, uten dere der? Skolevenner og sånt?
Hvor mye passer dere på? Stoler dere på vertsskapet, sender dere med mat, tør dere i det hele tatt å sende dem av gårde?
Jeg har hatt besøk av en med cøliaki i dag, og er egentlig veldig imponert over mammaen som tør...
Jeg er mer enn gjennomsnittlig orientert om cøliaki, tror jeg (takk til FP og m^2), og har vett til å sjekke innholdsfortegnelsen på ALT. Jeg vet om smørbruk og smuler, etcetc.
Lievel var det jommen meg på håret i dag, da jeg kom sent hjem, mannen ikke tenkte på at pasta = gluten og ikke sjekket besøkets sekk (der det lå trygg pasta), OG, pga. at minsten var syk og hjemme, hentet han dem tidlig på skolen så han var nesten var klar med middagen da jeg ringte for å preppe ham. Og selv om gutten sikkert hadde husket det med pastaen selv, så spørs det om han hadde fått gitt beskjed om at han skulle ha den LILLE pastasausporsjonen, den uten buljongterning og chilisaus, ikke den STORE. Nå rakk jeg det da, så det gikk jo fint. Men jeg blir jo rent nervøs! Tenk, det er pinadø gluten i Kikkoman soyasaus! 

Jeg syns IKKE mammaen er uansvarlig som stoler på meg, altså. Og de kan jo ikke la ham leve bare med medsendt mat eller ikke kunne besøke folk. Det eneste fornuftige er kanskje å ha skuldrene såpass lavt? Og så blir jo JEG veldig fort ansvarliggjort, da, merker jeg. 
Så jeg ble nysgjerrig - hvordan håndterer dere disse tinene?
__________________
Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil. Bertrand Russel
|