Da lille ikke skulle ha melk så sendte jeg med pølser hvis det skulle spises pølser, eller annet hvis det skulle være noe. Sånn at vertskapet slapp å reise lange veier for å kjøpe soyais og sånt rart. Også bare sa jeg fra.

Men det var jo en liten fisleting som ikke ga alvorlige plager. Hadde han hatt en eller annen livstruende allergi så hadde jeg vel måtte for med valium hver gang han skulle ut av stua hjemme. (Til meg selv.)